Sussexspanielen var veldig populær hos gårdbrukerne i Sussex i Sør-England, derav navnet.
Rasen er nevnt i opptegnelser fra 1795, da mye større enn nå. Noe senere oppsto en variant som hadde noe clumber spaniel og noe blodhund innblandet. Det er synd at det blir stadig færre sussex spanieler, for det er trofaste hunder, aktive og våkne, og de har glimrende nese. Pelsen som er rikelig og har en rik, gyllen leverfarge med gylne hårspisser, mister dette gylne skjæret og blir mørkere i fargetonen hvis hunden holdes innendørs som selskapshund.

STØRRELSE
Idealvekt: hannhunder 20,5 kg, tisper 18 kg. Skulderhøyde: 38-40 cm

MOSJON
Sussex spanielen er først og fremst en arbeidshund, og er ingen ideell hund for folk som ikke har tid til å ta den med på lange turer.

STELL
 Daglig omgang med børste og kam er nødvendig. Pass på at ørene ikke blir kladdet, og at det ikke fester seg søleklumper mellom tredepotene eller andre steder i pelsen.

OPPRINNELSE OG HISTORIE
Sussex spanielen er i alt vesentlig en engelsk rase, og har eksistert siden 1700-tallet. Første gang den ble utstilt var i 1862. Det har aldri vært en tallrik rase, men den har altid hatt sine tilhengere, da det er en solid, stille og god jakt- og familiehund. En del ganger er det brakt nytt blod inn i rasen ved innkryssing av clumber spaniel, som ikke er så rent ulik av type, og som har forbedret benbyggning og temperamentet en god del.

STANDARD
Helhetsinntrykk: Lang, rektangulær kropp. Massiv og kraftig, støtende hund, aktiv og energisk. Den har karakterristiske, rullende bevegelser, ulik alle andre spanielbevegelser. Overlinjen vannrett, rygg og lend bred og muskuløs.

Farge: Rik, gyllen leverfarge, gylne hårspisser.

Hode: Bredt skalleparti, middels rundet fra øre til øre. Skal ha pannefure og markert stopp. Øyenbrynene skal være rynket og occiput tydelig, men ikke fremtredende. Nesebrusken godt utviklet og leverbrun. Hodet skal være velbalansert. Hasselbrune øyne, ikke for runde, ganske store. Mildt uttrykk. Ørene skal være tykke, ganske store og dråpeformede. Lavt ansatt,men ovenfor øyelinjen. Tett tilliggende. Bitt saksebitt.

Hale: Lavt ansatt, må ikke bæres over rygglinjen. Halen skal ha pels og skal bevege seg livlig.

Poter og ben: Runde poter med kraftige tredeputer. Forholdsvis korte forben. Skråstilte skuldre,muskuløse over-og underarmer, kraftig benstamme. Bakbena forholdsvis korte, ikke utpreget vinklet.